NewSpeek

KAIRO-ERKLÆRINGEN, SHARIA OG EMK

Cairo
Del artiklen her:

Af Hanni Afsar.

Islam er ikke forenlig med universelle menneskerettigheter og demokrati, slår Europarådet fast.

Som kjent vedtok OIC-landene (Organisasjonen av islamske land) i 1990 den såkalte Kairo-erklæringen som et alternativ til FNs universelle menneskerettighetserklæring av 1948. Formålet med Kairo-erklæringen er å veilede (de islamske) medlemslandene i spørsmål vedrørende menneskerettigheter – med sharia som rammeverk.

Fra OIC heter det at erklæringen ikke er et alternativ til den universelle menneskerettighetserklæringen, men skal fungere «utfyllende» slik at den passer til de «religiøse og kulturelle særegenhetene» i de muslimske landene. Men allment forstås Kairo-erklæringen som et motstykke til både FNs universelle menneskerettighetserklæring og Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

For eksempel står det i erklæringens art. 24 at «alle rettigheter og friheter som er angitt i denne erklæringen er underlagt islamsk sharia». Videre forbys kritikk av islam og det er ulovlig å konvertere til andre religioner eller ateisme (art. 10). I art. 22 heter det at man bare kan benytte sin ytringsfrihet så lenge ytringen ikke er i strid med sharia eller «svekker troen». Siste paragraf i Kairo-erklæringen slår fast følgende: sharia (islamsk lov, tolkning av koranen og hadithene av ulike skriftlærde) er den eneste referansekilden til Kairo-erklæringen – intet mindre. Sharia er altså hevet over menneskeskapte lover. Hvor ble det så av den «universelle» likhetstenkning med mennesket i sentrum?

Kairo-erklæringen har vært til debatt en rekke ganger, ikke minst i FNs menneskerettighetsråd, men der vek man unna og lot de arabiske landene få all definisjonsmakt. Tidligere har Terje Tvedt påpekt at stortingsmeldingene om menneskerettigheter, henholdsvis i 1999 (Bondevik I-regjeringen) og 2015 (Solberg I-regjeringen), insisterte på at menneskerettigheter er universelle og at vi finner igjen disse verdiene i de store verdensreligionene. Men hadde man tatt Kairo-erklæringen alvorlig ville man nokså raskt kunne konstatert at vestlige menneskeskapte lover ikke er kompatibel med sharia – og at menneskerettigheter i beste fall er relativt i islam. Hva gjorde så Vesten? Lukket øynene.

(Resten af artiklen kan læses her på HRS – Human Rights Service] 

Del artiklen her:
Exit mobile version